Mine barn, dine barn og våre barn - hvordan sikre fordeling av arven?

Publisert
 
 

Samboer, mine barn, dine barn og våre barn – hvordan sikre fordeling av arven?
Samboere kan ha arverett etter loven og rett til å sitte i uskifte. Arveretten og uskifteretten til samboere er likevel mer begrenset sammenliknet med ektefellers rettigheter. Er du opptatt av å sikre samboeren din økonomisk etter din død, kan det være behov for å opprette testament.

Arverett til samboer med felles barn
Gjenlevende samboer du har felles barn med, har etter arveloven kap. III A rett til minstearv etter avdøde. Regelen gjelder også for samboere som har hatt eller venter barn sammen. Arven er inntil 4 x G (folketrygdens grunnbeløp – per i dag kr 93.634,-). Den gjenlevende sin rett til å arve 4 G forutsetter at dødsboet har en nettoverdi som er minst dette beløpet. Utgjør dødsboet en nettoverdi på 4 G eller mindre, har den gjenlevende rett til å arve alt samboeren etterlater seg.

Den gjenlevende sin rett til å arve minimum 4 G går foran arveretten til avdøde samboers barn.

Arv til samboer kan utvides eller begrenses til fordel for barna eller andre. Det skjer ved testament.
Ved begrensning, stilles i tilfelle krav om at samboer med arverett er blitt gjort kjent med testamentets innhold før dødsfallet. Da gyldigheten av begrensningen er avhengig av at gjenlevende ektefelle er varslet om disposisjonen, vil det være hensiktsmessig å sikre dokumentasjon på at samboeren er varslet.

Ved utvidelse, må det skje innenfor rammen av pliktdelsarven. Dine livsarvinger (barn) har krav på pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av formuen jf. arveloven § 29. Barna skal etter loven arve likt. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn kr 1.000.000,- til hver av barna. Det innebærer at dersom formuen kommer opp i en viss størrelse, så kan du råde over en større andel av formuen ved testament. Ved testament kan du følgelig tilgodese samboeren med 1/3, fremfor 4 G, hvilket utgjør 33 % av boet.

Ved testament kan du råde over 1/3 av formuen. Merk at gyldigheten av et testament avhenger av at det er opprettet formriktig. Formkravene følger av arveloven kap. VIII.

Arverett til samboer uten barn
Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.
Dersom avdøde er barnløs, kan vedkommende opprette testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboer.


Arverett til samboer med særkullsbarn
Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.
Dersom en ønsker å tilgodese samboer i sitt testament, må pliktdelsarven til livsarvinger hensyntas. Livsarvingene skal arve 2/3 av boet. Det vil si at samboers arverett kun kan settes til 1/3 av boet i tilfeller hvor avdøde har livsarvinger.
Etter minst fem års sammenhengende samboerskap utvides adgangen til å opprette testament, slik at arveretten fremdeles er 1/3 (33 % av boet), men det kan ved testament bestemmes at arven minst skal utgjøre 4 G. Denne minstearven går foran særkullsbarnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begges krav. Bestemmelsen har først og fremst interesse for samboere som har særkullsbarn og liten formue.

Uskifte for samboere med felles barn
Uskifte innebærer at skiftet (oppgjøret) av arven etter førstavdøde utsettes til etter at lengstlevende er død. Dersom samboerne har felles barn, har gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte.
Uskiftet er begrenset til felles bolig med innbo som er benyttet i fellesskap samt bil og fritidsbolig som er brukt i fellesskap. Også innbo som er benyttet i fellesskap inngår.

Omfanget av uskiftet kan utvides eller innskrenkes ved testament. Innskrenkningene kan gå ut på at en har rett til å sitte i uskifte med færre eiendeler enn det som følger av loven, eller ikke få anledning til å sitte i uskifte i det hele tatt. Dersom det foretas innskrenkninger, stilles det krav til at gjenlevende samboer har fått kunnskap om testamentets innhold før dødsfallet.

En samboer som velger å overta eiendeler uskiftet må gjøres oppmerksom på at en da også overtar ansvaret for all gjeld som påhvilte den avdøde, ikke bare gjeld om er knyttet til de eiendeler som overtas uskiftet. Før det samtykkes til uskifte bør samboeren vurdere gjeldsbelastningen, og om han eller hun er tjent med å overta eiendelene uskiftet.

Uskifte for samboere med særkullsbarn
Avdødes særkullsbarn må samtykke i at gjenlevende sitter i uskifte. Dersom det er felles barn og særkullsbarn involvert, kan det skiftes med særkullsbarna og fortsatt sitte i uskifte med felles barn.

Uskifte for samboere som ikke har felles barn
Dersom avdøde og gjenlevende samboere ikke hadde felles barn, har ikke gjenlevende adgang til å sitte i uskifte. Dette gjelder til tross for at avdøde var barnløs. Det er heller ikke adgang til å fastsette uskifterett i testament.

 

Lene Sandberg, advokat