Hvem skal barna feire jul sammen med?

Publisert
 
 

Hvem skal barne feire jul sammen med?

Når foreldre ikke lenger bor sammen, reiser det flere juridiske spørsmål, herunder 1) Hvem skal ha foreldreansvar? 2) Hvor skal barnet bo fast? 3) Hvor mye samvær skal barnet ha med den han/hun ikke bor sammen med?
 
Det er hensynet til barnets beste som gjennomgående skal stå sentralt i alle avgjørelser som tas på barnets vegne.

Les mer om familierett her  


Foreldreansvar
 
Hvem som har foreldreansvaret for barnet reguleres av barnelovens kapitel 5. Det vanligste er at foreldrene har felles foreldreansvar. Det har sammenheng med at det skal særlige grunner til for å nekte en foreldre å ha foreldreansvar.
 
Felles foreldreansvar innebærer at foreldrene må samarbeide om større avgjørelser som angår barnet.
 
Fast bosted
 
Hos hvem av foreldrene som barnet skal bo fast hos reguleres av barneloven § 26. Utgangspunktet er at foreldrene har full avtalefrihet, hvor foreldrene selv bestemmer hvor barnet skal bo fast. Oppnås det ikke enighet mellom foreldrene om dette spørsmålet, må retten ta stilling til fast bosted. Vilkåret for å reise sak om fast bosted er at partene har vært til mekling ved familievernkontoret. Dette som følge av at det er en presumsjon for at det er til barnets beste at foreldrene kan bli enige om de forhold som berører barnet.
 
Dersom domstolen må fatte avgjørelse om hvor barnet skal bo fast, er det uvanlig at avgjørelsen går på at barnet skal ha delt fast bosted, altså at barnet skal bo 50 prosent hos hver av foreldrene. Dette fordi en avgjørelse om delt bosted fordrer stor enighet og godt samarbeid mellom foreldrene. Det vanlige er at dommeren lander på at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. Avgjørelsen fattes etter en konkret helhetsvurdering av hva som antas å være det beste for barnet.
 
Samvær
 
Samvær reguleres av barneloven kapitel 6. Det er barnets rett å ha samvær med den forelderen som han eller hun ikke bor fast hos. Det er foreldrenes felles ansvar å sikre at barnets rett til samvær blir oppfylt. Ved spørsmål om samværsomfang er det også her full avtalefrihet som gjelder. Fordelen med full avtalefrihet er at foreldrene kan inngå avtaler om slikt samvær som er best tilpasset deres livssituasjon, herunder reiseavstand mellom foreldrene, arbeidstid- og arbeidssted, familiesituasjon etc. Foreldrene har langt på vei full frihet til å skreddersy hvilke avtaler de selv ønsker.  Det er en presumsjon for at en slik avtale og godt samarbeid mellom foreldrene er til barnets beste.
 
Dersom foreldrene ikke blir enige om samværsomfang, fastsettes samværet av domstolen etter en skjønnsmessig vurdering av hva som antas å være til barnets beste. En dom vil ikke på samme måte som en avtale mellom foreldrene ta hensyn til partenes livssituasjon, og tilpasse samværet etter dette.
 
Det vanligste er at foreldrene blir enige om en samværsordning som passer dem best. Det er vanlig å avtale annenhver jul og påske, eller at julen deles opp i to, slik at barnet feirer julaften hos den ene forelderen og nyttårsaften hos den andre, annen hvert år.
 
For foreldre som ikke blir enige om samværet, er det viktig å lytte til hva barnet selv ønsker. Barnet har i medhold av barneloven § 31 rett til å bli hørt. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra barnets alder og modenhet.
 
Med ønske om en fredelig jul.
 
 
Med vennlig hilsen
 
Lene Sandberg
Advokat